Når våren melder sin ankomst i Skandinavia, begynner mange bassengeiere å se fram til de første dukkertene. Den dagen du slår på varmtvannssystemet for første gang, blir du imidlertid minnet om at vannmassene må bringes opp i en behagelig temperatur før badesesongen er reddet.
Her kommer varmepumpen inn i bildet. Likevel er valget av effektstørrelse sjelden rett frem, og feil dimensjonering fører ofte til et basseng som aldri når ønsket temperatur, eller til et anlegg som bruker mer strøm enn nødvendig. Denne artikkelen tar for seg faktorene som avgjør hvor stor varmepumpe du faktisk trenger til ditt basseng, sett med et nøkternt blikk som ikke favoriserer bestemte merker eller modeller.
Bassengvolum og grunnleggende energibehov
Første steg er å beregne vannvolumet i kubikkmeter. En klassisk formel for rektangulære basseng er lengde × bredde × gjennomsnittlig dybde. For ovale basseng multipliseres lengden og bredden med 0,785 før man ganger med dybden. Når volumet er kjent, kan man beregne energien som skal til for å heve temperaturen én grad.
Vannets spesifikke varmekapasitet innebærer at 1 m³ krever omtrent 1,16 kWh for å stige én grad. Dermed vil et basseng på 40 m³ trenge omtrent 46,4 kWh for hvert celsiusgrad oppvarming. Dette er nøkternt fysikk, uavhengig av teknologi eller merke.
Les vår omfattende sammenligning av de beste bassengvarmepumpe!
Betydningen av overflatetap og klima
Selv om volumet gir et første estimat, er det varmetapet fra overflaten som har mest å si for det løpende effektbehovet. Vind, lufttemperatur, luftfuktighet og solinnstråling påvirker alle hvor raskt bassenget avkjøles. Et trekk over vannspeilet reduserer fordampning, som er den største enkeltfaktoren i varmetap for utendørsbasseng.
I kjølige kystområder vil derfor to like store basseng kunne kreve vidt forskjellige varmepumpekategorier alt etter om de dekkes med et isolerende trekk om natten eller ikke.
Varmeøkning: hvor raskt ønsker du at vannet skal bli behagelig?
Mange produsenter oppgir at en varmepumpe bør kunne løfte temperaturen med rundt 0,20 til 0,25 °C per time dersom man ønsker jevnlig komforttemperatur uten unødvendig ventetid. Tallene er utviklet med tanke på moderate forsommerforhold og forutsetter bruk av trekk om natten.
Høyere hastighet gir kortere oppvarmingsperiode etter vinterdrift, men energibehovet–og dermed driftskostnaden–øker. For et mellomstort anlegg på 30 m³ vil en enhet på om lag 12 kW typisk klare den nevnte stigningen.
Praktiske formler og eksempler
La oss ta et konkret eksempel med et rektangulært basseng på 8 × 4 m og gjennomsnittlig dybde 1,5 m. Volumet blir 48 m³. Ønsker du å øke temperaturen fra 15 °C til 28 °C, må vannet varmes 13 °C. Energien som trengs er da 48 m³ × 13 °C × 1,16 kWh ≈ 725 kWh. Dersom målet er å oppnå dette over fire døgn med kontinuerlig drift, kreves i snitt 7,5 kW levert effekt i vannet.
Med en COP (varmefaktor) på 5 vil kompressoren trekke omtrent 1,5 kW elektrisk effekt. Samme beregning kan skaleres ned eller opp etter volum. Du ser raskt at et anlegg som bare akkurat klarer første oppvarming også vil være presset på kalde netter midt i sesongen.
Når bør du velge en større modell?
En tommelfingerregel som enkelte installatører benytter, er å dele litervolumet på rundt 2 500 for å få et grovt kW-tall. Metoden underdriver som regel behovet dersom bassenget brukes fra tidlig vår til sen høst, men kan fungere for høysesong mellom juni og august under nordisk innlandsklima. Anbefalingen fra flere profesjonelle aktører er heller å modellere på klimadata for din postkode, spesielt hvis du planlegger sesongforlengelse. En pumpe som opererer mot grensen av sin kapasitet vil ende med hyppige avriminger, høy kompressorbelastning og kortere levetid.
Sesongforlengelse eller helårsbruk?
Noen bassengeiere ønsker å starte badesesongen allerede i april og ta siste kveldsbad i oktober. Andre vil faktisk holde bassenget frostfritt og godt over 20 °C hele året. Blir målet helårsbruk, bør varmepumpen kunne levere nominell effekt også når luften faller til nullstreken. De fleste standardmodeller er optimalisert for utetemperaturer rundt 15 °C og mister betydelig kapasitet i lavere lufttemperatur. Såkalte full-inverter-pumper tilpasser turtallet til belastningen og gir høyere effektivitet med færre start-stopp-sykluser, men de hjelper deg ikke hvis grunnkapasiteten er for liten i utgangspunktet.
Les også: De vanligste feilene folk gjør med bassengvarmepumper
Betydningen av COP og driftsøkonomi
Varmefaktoren COP angir hvor mange kilowatt varme som leveres til vannet per kilowatt strøm som forbrukes. Verdiene oppgis som regel ved omtrent 26 °C vanntemperatur og 15 °C luft. I virkeligheten varierer COP gjennom døgnet. En større pumpe som kjører med lavt turtall vil ofte få høyere øyeblikkelig COP enn en mindre som går for fullt. Selv om investeringsprisen er høyere, kan en generøs dimensjon gi lavere årskostnad dersom strømprisen er betydelig.
Andre faktorer: bassengtrekk, vindskjerming og isolasjon
Et godt termotrekk reduserer fordampning og bevarer varmen om natten. I tillegg spiller vindskjerming langssider og hjørner en rolle. Selv fire grader kald vind over vannflaten kan doble energitapet sammenlignet med stillestående luft. For nedgravde basseng er også grunnisolasjon rundt bassengets vegger og gulv en undervurdert faktor. En enkel isolasjonsplate på utsiden av betongveggen reduserer varmetapet til bakken markant. Tar du slike tiltak på alvor, kan varmepumpen ofte nedskaleres et hakk uten at komforten lider.
Fremgangsmåte for å beregne et realistisk effektbehov
En praktisk vei til en pålitelig dimensjon er å bruke en kalkulator som først spør etter postnummer, planlagt sesong og bassengtype. Kalkulatoren legger så inn historiske temperaturdata og gir en anbefalt kW-klasse. Flere nettløsninger bruker algoritmer der estimerte døgnmiddeltap kombineres med ønsket oppvarmingstakt. Ved å justere parametrene ser man fort hvordan for eksempel et bassengtrekk reduserer anbefalt størrelse med 15–25 prosent i kjølig kystklima.
Les også: Hvordan velge riktig bassengvarmepumpe til ditt svømmebasseng
Vanlige misforståelser om varmepumpestørrelse
En seiglivet myte er at man bør velge den aller minste modellen som «akkurat klarer» formelen volum ÷ 2500. I virkeligheten er dette bare et startpunkt for bassenger som brukes midt på sommeren i Sør-Norge. En annen misforståelse er at en svak varmepumpe alltid bruker mindre strøm fordi den har lavere effektuttak. Dersom enheten går døgnet rundt for å hente inn temperaturtap, vil faktisk energiregningen bli høyere enn med en større pumpe som når settpunkt raskere og så bare vedlikeholder.