Å sette opp et hjemmegym i 2025 har blitt mer aktuelt enn noen gang. Enten man ønsker å trene styrke, kondisjon eller bare holde seg i form i hverdagen, velger stadig flere å investere i treningsutstyr hjemme. Hvilke kostnader må man regne med, og hvordan kan man planlegge et budsjett som passer egne behov? Dette er spørsmål mange stiller seg når de vurderer å lage sitt eget treningsrom.
Hvorfor hjemmegym har blitt mer populært
Flere faktorer har bidratt til økt interesse for hjemmegym de siste årene. Pandemien gjorde at mange måtte finne nye måter å holde seg aktive på, og selv etter at treningssentrene åpnet igjen, har trenden holdt seg. Mange opplever det som praktisk å kunne trene når det passer, uten å bruke tid på transport eller stå i kø for apparater.
I tillegg til fleksibiliteten spiller også økonomi inn. Et hjemmegym krever en investering i starten, men kan på sikt være billigere enn et medlemskap på treningssenter – spesielt for dem som trener jevnlig.
Les vår omfattende sammenligning av de beste multigym/hjemmegym!
Hva påvirker prisen på et hjemmegym?
Kostnaden for et hjemmegym i 2025 varierer mye avhengig av hva slags trening man ønsker å utføre, hvor mye plass man har tilgjengelig og hvilket utstyr man velger. Noen velger det helt enkle med en yogamatte og noen manualer, mens andre går for avanserte løsninger med maskiner og digitalt utstyr.
De viktigste faktorene som påvirker prisen er:
- Type utstyr
- Kvalitet og merke
- Tilgjengelig plass
- Nye eller brukte produkter
- Tillegg som gulvbeskyttelse, speil eller oppvarming
Lavbudsjett: Trening for under 5 000 kroner
Det er fullt mulig å sette opp et funksjonelt hjemmegym uten å bruke store summer. Med litt planlegging og smart innkjøp kan man komme i gang for under 5 000 kroner. Et slikt oppsett passer godt for dem som ønsker å trene med kroppsvekt, bruke lette vekter eller gjøre mobilitets- og kondisjonstrening.
Eksempler på rimelig utstyr:
- Yogamatte: ca. 300 kr
- Justerbare manualer (opptil 10 kg): ca. 800–1 000 kr
- Motstandsbånd i flere styrker: ca. 300–500 kr
- Treningsbenk (enkle modeller): ca. 1 000–1 500 kr
- Hoppetau eller liten stepkasse: ca. 300–500 kr
Mange slike produkter selges brukt på markedsplasser, og da kan man spare enda mer. Et annet alternativ er å bygge deler av utstyret selv, som for eksempel en enkel benk eller veggmontert pull-up-stang.
Mellomklasse: Allsidig hjemmegym for 10 000–30 000 kroner
For dem som ønsker flere treningsmuligheter og mer robust utstyr, ligger et realistisk budsjett ofte mellom 10 000 og 30 000 kroner. Her kan man inkludere flere apparater, tyngre vekter og kanskje et stativ eller kabelsystem.
Eksempler på typisk utstyr i denne klassen:
- Squat rack eller power rack: 4 000–10 000 kr
- Vektstang med vektskiver (100–150 kg): 4 000–7 000 kr
- Treningsbenk (justerbar): 2 000–4 000 kr
- Spinningsykkel eller romaskin: 5 000–10 000 kr
- Kettlebells i ulike vektklasser: 1 000–3 000 kr
Dette nivået gir mange treningsmuligheter og passer for dem som ønsker å bygge styrke over tid, samt for familier hvor flere bruker utstyret.
Høyere prisklasse: Avansert hjemmegym fra 30 000 kroner og oppover
De som virkelig ønsker å etterligne et profesjonelt treningssenter hjemme, kan fort bruke 50 000 kroner eller mer. Dette gjelder særlig for dem som ønsker maskiner for forskjellige muskelgrupper, eller digitalt utstyr som speil med treningsøkter, skjermer og tilkobling til treningsapper.
Typiske komponenter i et avansert hjemmegym:
- Multigym-maskiner: 15 000–40 000 kr
- Løpemølle med skjerm og interaktive programmer: 15 000–30 000 kr
- Gulvlegging med støtabsorberende gummimatter: 3 000–6 000 kr
- Speilvegger, oppbevaringssystem for vekter, lydanlegg: 5 000–10 000 kr
Her handler det ofte om mer enn trening – det blir også et spørsmål om komfort, design og teknologiintegrering.
Bruktmarkedet og gjenbruk
Mange tenker nytt når de kjøper treningsutstyr, men bruktmarkedet har mye å by på. Det finnes egne grupper og nettsider hvor man kan kjøpe kvalitetsutstyr til en brøkdel av prisen. Vekter og stativer holder seg godt over tid, og mange selger knapt brukt utstyr etter kort tid.
Fordelen med å kjøpe brukt er at man kan få mer for pengene, men det krever at man gjør litt research. Sjekk alltid tilstand, og test utstyret om mulig før kjøp. Enkelte produkter, som matter og strikker, er mer hygienisk å kjøpe nytt.
Les også: Hvordan sette opp ditt eget hjemmegym
Hvordan spare penger uten å kompromisse med kvalitet
Selv om noen komponenter kan være dyre, finnes det flere måter å holde kostnadene nede:
- Sammenlign priser på tvers av nettbutikker og kjeder
- Vent på kampanjer (særlig i januar, sommer og Black Friday)
- Kombiner nytt og brukt utstyr
- Prioriter basisutstyr først – utvid etter behov
- Lag en langsiktig plan og del opp kjøpene over tid
Man trenger ikke alt med en gang. Ofte holder det med et par manualer og en matte for å komme i gang, og så kan man legge til mer etter hvert som man finner sin treningsrytme.
Hva med plassen?
Et annet aspekt man må tenke over før man bygger hjemmegym, er plassen. Hvor mye plass man har tilgjengelig vil påvirke både hvilke produkter man kan kjøpe og hvor komfortabel treningen blir. Et hjørne i stuen kan fungere fint for lett trening, mens et eget rom eller garasje gir rom for tyngre utstyr og større apparater.
Mål opp plassen på forhånd, og tenk gjennom hvordan du kan organisere utstyret for å få best mulig flyt i øktene. Noen investerer i oppbevaringsløsninger som hyller og stativ for vekter, noe som gir både orden og bedre utnyttelse av plassen.
Investering i helse
Et hjemmegym er ikke bare et økonomisk prosjekt, det er også en investering i helse. Ved å ha lett tilgang til trening senkes terskelen for fysisk aktivitet, noe som kan bidra til bedre form, lavere stressnivå og høyere energinivå i hverdagen. Mange opplever også at det blir lettere å følge treningsrutiner når alt er tilgjengelig i eget hjem.