Å gjøre om greiner og topper til flis har lenge vært en praktisk måte å rydde skogsmark, allmenninger og gårdstun på. I takt med at norske gårdsbruk har blitt mer mekaniserte, har interessen for flishuggere som kobles rett på traktorens kraftuttak skutt fart. Spørsmålet mange stiller seg er om PTO-drevne modeller faktisk lønner seg sammenlignet med egne motoriserte flishuggere eller andre løsninger. I det følgende ser vi nærmere på teknikk, kostnadsbilde, driftserfaringer og miljøeffekter for å gi et så nyansert bilde som mulig.
Hva innebærer PTO-drift i praksis?
PTO står for «power take-off». I stedet for å ha sin egen forbrenningsmotor eller elmotor henter flishuggeren kraft direkte fra traktorens motor via kraftuttaket bak på traktoren. Selve drivlinjen er som regel enkel: en kraftoverføringsaksel med kardangledd og vern kobler traktoren til flishuggerens inngående aksel. Når føreren slår inn PTO-spaken, begynner trommel eller skive i huggeren å rotere, og maskinen er klar til å tygge kvist.
Denne løsningen er ikke ny. Designprinsippet ble allerede adoptert på 1950-tallet da norsk landbruk tok i bruk større traktorer, men de siste tiårene har sikkerhetskrav, materialkvalitet og innmatingsteknologi gjort et langt sprang. Moderne PTO-huggere er derfor mindre vibrasjonsutsatte, mer drivstoff-effektive og betydelig tryggere enn sine forløpere.
Les vår omfattende sammenligning av de beste flishugger!
Hvorfor velge flishugger uten egen motor?
Først og fremst handler det om flåtestørrelse. En traktor står allerede på tunet, og den har som oftest både tilstrekkelig effekt og hydraulikkuttak til å håndtere det meste av innmatingsmekanismen. Har man begrensede timer med flishugging i løpet av året, er det tungt å forsvare investeringen i en egen motorisert hugger som i praksis er en komplett maskin til. Med PTO-varianten slipper man service på enda en motor, ekstra dieseltank og egen registrering dersom maskinen skal ut på offentlig vei.
En annen faktor er fleksibilitet. Samme traktor kan flyttes fra flishugging til rundballepressing eller brøyting uten å blunke. På mange bruk er det variasjonen i arbeidsoppgaver som gjør PTO-baserte redskaper attraktive. Det finnes dessuten forhandlere som tilbyr leiehuggere med PTO-tilkobling, noe som ytterligere senker terskelen for førstegangsbruk.
Effektbehov og begrensninger ved traktorstørrelse
Alle huggerfabrikanter oppgir et anbefalt effektspenn. Lettvektsmodeller for greiner opp til seks–åtte centimeter krever gjerne bare 20–25 hestekrefter på kraftuttaket. Hoppet til medium-klassen, hvor man tar stammer opptil 15 centimeter, ligger typisk rundt 40–60 hestekrefter. Skal man hamle opp med solid virke velegnet til biobrensel, bør traktoren levere 80–120 hestekrefter for å unngå at matevalser stopper.
Det er fort gjort å glemme at selv om traktoren teknisk sett har effekten, kan den mangle fysisk masse til å motstå vibrasjoner og rykknapp. En lett redskapsbærer på tre tonn får raskt ubehagelige bevegelser når en stor trommel slår inn uregelmessig. Vekt på frontlaster, bredere dekk og riktig justert motvekt bak er en billig forsikring mot mekanisk slitasje og førertrøtthet.
Ytelse og fliskvalitet
To hovedprinsipper dominerer markedet: trommelhuggere og skivehuggere. Trommelutgaven bruker en liggende sylinder på et par–tretti kilo som spinner med kniver langs omkretsen. Den gir jevn chipsstørrelse, høy kapasitet og takler noe jordforurensning uten å miste knivskarphet altfor raskt. Skivehuggeren har færre, større kniver montert på en roterende plate og lager som regel sprikende flisstørrelse, men bruker mindre effekt og lager mindre støy.
Bruksområde bør altså styre valget. Driver man småskala varmeproduksjon og mater en 100 kW flisfyr, er jevn brennverdi viktig. Da gir trommeltypen færre bekymringer rundt mateskrue og sil. Skal flisa hovedsakelig være bunndekke i hønsegården eller komposteringsanlegg, vil skivehuggere være mer enn gode nok, og strøm- eller dieselbehov holder seg lavere.
Driftsøkonomi sett over levetiden
Kjøpesummen for en PTO-drevet hugger ligger i Norge et sted mellom 35 000 og 250 000 kroner, avhengig av merkevarestørrelse, innmatingstype og kapasitet. Sammenligner man med en selvstendig maskin på belter, som gjerne starter på 220 000 og raskt passerer millionen for profesjonelle entreprenørmodeller, virker PTO-alternativet forlokkende. Men å se isolert på kjøpspris kan være misvisende.
Traktordrift trekker diesel når den jobber på tre-fire tusen omdreininger i timen. Målinger fra universiteter i Finland og Sverige viser et forbruk mellom tre og åtte liter per kubikkmeter flis, alt ettersom diameter og fuktinnhold. En integrert, moderne diesel-huggers motor står for omtrent samme tall, men den slipper å bruke effekt til fremdrift av hjul. På den annen side vil en maskin som har stått i uthuset ti måneder i året stort sett samle støv og binde kapital. Når eieren samtidig har behov for traktoren til andre oppgaver, koster den ikke ekstra mens den tygger kvist.
Vedlikehold har også en økonomisk side. Kniver må slipes og balanseres, drivakslene trenger ny smøring, og belg på sikkerhetsbrytere bør byttes. Friksjonskoblinger går i lås ved overbelastning for å spare girkasse, men clutchen må justeres på nytt. En selvstendig hugger har alle de samme punktene pluss egen motorolje, filter og kjølesystem å tenke på.
Sikkerhetsaspekter som ikke kan ignoreres
En flishugger er en av de få redskapene på tunet som absolutt ikke tilgir uoppmerksomhet. Moderne modeller leveres med mekaniske eller elektroniske sikkerhetsbøyler rundt innmatingen. Disse stopper umiddelbart både valser og trommel hvis operatøren lener seg på bøylene i panikk. PTO-drevne maskiner må i tillegg ha frikobling på drivakselen som slurer når turtallet faller brått, ellers risikerer man at massetrøkket i trommelen vrir girkassen i stykker.
En egen motorisert hugger har som regel pistolgrep eller til-fra-bryter på en vaier. Med PTO-drift ligger bryteren inne i førerhuset eller på bakskjermen. Noen førere foretrekker følelsen av å ha full kontroll fra bakken når de mater inn kvist. Andre setter pris på at hele stopp- og reverssystemet ligger under fingrene inne i hytta. Valget handler både om personlig arbeidsstil og hvor mye man stoler på elektronikken.
Miljø- og energiperspektiv
Selv om det går diesel både i traktormotoren og i en separat hugger, er totalforbruket ikke nødvendigvis likt. Når traktoren produserer effekt til flere formål gjennom året oppnår den høy utnyttelsesgrad per liter diesel. En motorisert hugger derimot har ofte et begrenset timeforbruk årlig og kan bli stående med startvansker, dunkende tomgang og økt risiko for eksoslekkasje mens den venter på oppdrag.
Det er likevel verdt å minne om tomgangskjøring. En traktor som driver en liten hugger med fullgass fordi PTO-turtallet må beholdes, brenner unødvendig drivstoff. Flere nyere traktormodeller tilbyr girutveksling som gir riktig PTO-hastighet ved lavere motoromdreininger. Har man en eldre maskin uten dette, pløyer man bort mer energi enn man er klar over.
På plussiden bidrar flis av egen virke til å redusere fossil energibruk i husholdninger og fjøs. Ved å kverne krokete stammer og toppved som ikke er sagtbar, generer man kortreist biobrensel med lavere CO₂-avtrykk sammenliknet med fyringsolje eller importerte pellets.
Brukererfaringer fra praksisfeltet
Erfaringene fra norske skog- og gårdbrukere er langt fra entydige. I Sirdal har småbarnsfaren Stig Bråthen brukt en trommelhugg med hydraulisk innmating koblet på en 85-hesters Valtra i nesten ti år. Han anslår at maskinen går 25 timer per år og har hittil bare krevd én knivpakke og to nye lager. Innenlands i Elverum valgte skogeier Tanja Røkland en beltegående 35-hesters flishugger fordi hun ofte må ut på myrpartier der traktoren synker. Hun peker på at hengetiden i verkstedet er lav når motor og trommel er skreddersydd av samme produsent.
Fra entreprenørsiden fortelles gjerne en tredje historie. Stein Helgesen driver linjerydding for netteiere og hadde tidligere en stor PTO-hugg bak traktoren sin. Etter hvert som oppdragene ble lenger unna og involve transporte på henger, investerte han i en selvgående maskin med egen kran. Rask rigging på veikanten og mulighet til å mate fra førerkabinen veier opp for høyere kapitalkostnader.
Alternative løsninger og kombinasjoner
Ikke alle behov må løses med kjøp. Noen kommuner leier på rundgang en større PTO-hugg som tilhører teknisk etat, særlig der hytteområder genererer mye kvist. Det finnes også samarbeid mellom flere bønder om å eie en kraftigere maskin sammen. For de som sjelden flishugger mer enn to-tre timer per sesong kan containerutleie med kompostmottak eller storskala knusing hos lokalt biobrenselanlegg være en rimeligere løsning.
En mellomting er å anskaffe en traktordrevet innmater, men la selve knusningen skje i en stasjonær hammermølle ved fjøset. Da løser man transporten av råmateriale mens fuktigheten fortsatt er høy, og lar flisa tørke ferdig før den tres gjennom møllen tett på kjelen.
Når gir PTO-driften mest mening?
Det tydeligste fortrinnet viser seg på bruk som allerede har en allsidig traktorpark med ledig kapasitet utenom slått og gjødsling. Har man arbeidstimer til å planlegge flishugging i lavsesong blir tidsbelastningen liten, og maskinen står klar når vindfall eller linjerydding plutselig dukker opp. Kostnadene ved å ha én motor mindre å følge opp slår positivt ut både på regnskapet og på verkstedplanen.
For større entreprenører som fakturerer per kubikkmeter flis eller per time, er oppetid alfa og omega. En stand-alone maskin med serviceavtale kan da vinne terreng, særlig hvis oppdragene medfører hyppig transport mellom vagas felt. Med PTO risikerer man at traktor og flishugger må fraktes som to enheter, noe som krever bredere henger og lengre riggetid på plassen.
Teknologiske tendenser fremover
Flishuggerbransjen gjennomgår samme elektrifisering som resten av landbruket. Prototyper med direkte drevne elektromotorer som forsynes av batteripakker på traktoren er allerede demonstrert i Sverige. Kraftoverføringen skjer da gjennom kabel og omformer i stedet for kardang. Det reduserer vibrasjon, gir trinnløst moment og senker støynivået dramatisk. Slike løsninger kan bli attraktive for kommuner som må overholde strenge støykrav nær boligfelt.
Samtidig videreutvikles automatiske materuller med sensorstyrt hastighetskontroll. De måler diameter og treslag i sanntid for å unngå motorbelastningstopper, noe som igjen sparer diesel og kniver. Sensorpakker kostnadsdriver i dag, men som kjent synker elektronikkpriser fort når volumene tar seg opp.