Det norske strømnettet er både robust og godt vedlikeholdt, men til tross for høy oppetid kan uvær, lynnedslag eller uhell på byggeplasser gi uventede strømbrudd. I slike øyeblikk hender det at spørsmål dukker opp rundt kjøkkenbordet: kan man egentlig holde hele huset i gang med et eget aggregat? Fristelsen til å bli selvforsynt er forståelig, men bak den enkle idéen ligger tekniske, økonomiske og juridiske vurderinger som bør tas på alvor. Denne artikkelen går grundig gjennom det du bør vite før du investerer i nødstrøm til boligen.
Hva er et strømaggregat, og hvordan fungerer det?
Et strømaggregat er i sin kjerne en liten kraftstasjon der en forbrenningsmotor driver en generator som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Motoren kan gå på bensin, diesel, propan eller naturgass. Når drivstoffet forbrennes, beveger stempelet seg og roterer et veivaksel som igjen spinner en spole inne i et magnetfelt. Resultatet er vekselstrøm som – via innebygde spenningsregulatorer – holder et stabilt spenningsnivå. Moderne modeller har gjerne automatisk turtallsstyring for å redusere drivstofforbruket ved lav last.
En bærbar lettvekter på to–tre kilowatt er nok til å drive en fryser, noen lamper og lade mobiltelefoner. Skal hele sikringsskapet forsynes må aggregatet kobles inn via en overgangsbryter som fysisk isolerer boligen fra det offentlige nettet. Slik hindrer man at strøm fra aggregatet sendes ut på linjene mens montørene arbeider – et direkte livsfare-scenario om man slurver.
Les vår omfattende sammenligning av de beste strømaggregat!
Hvor realistisk er det å drive et helt hus?
Rent teknisk er svaret ja, men det stiller krav til størrelse og infrastruktur. Et typisk eneboligforbruk ved maksimal last kan ligge på 15–20 kilowatt, spesielt hvis alt elektrisk oppvarmingsutstyr og flere kompressorer starter samtidig. Et aggregat som kan levere den effekten kontinuerlig vil være stort, tungt, støysterk og kostbart i både innkjøp og drift.
I praksis velger de fleste å prioritere. Når man ser bort fra varmekabler i oppkjørselen eller induksjonstoppen som uansett ikke brukes under et brudd, faller behovet som regel til fire–seks kilowatt. Med litt last-styring – for eksempel at varmtvannsberederen slås av, mens varmepumpen får gå – kan selv et moderat aggregat holde huset komfortabelt.
Effektbehov, startstrømmer og dimensjonering
En elektrisk motor trekker kortvarig flere ganger sin merkestrøm idet den starter. Denne startstrømmen må dekkes, ellers vil motoren vandre mellom forsøk på oppstart og nødstopp. En grunnregel er å legge til minst 25 prosent fra beregnet kontinuerlig forbruk for å ta høyde for slike topper. Brønn- og sirkulasjonspumper, kjøleskap og fryser har alle startstrømmer som kan overraske.
Boliger med trefase-inntak trenger et trefaseaggregat for å unngå skjev lastfordeling. En enfaseenhet kan drive deler av anlegget, men slår ut de to andre fasene i sikringsskapet. Det fører til at alt som er koblet på dem mister spenningen og kan gi ustabil drift i elektronikk.
Drivstoffvalg: mer enn bare pris ved pumpen
Bensin gir lett start selv i kulde og gjør små, bærbare enheter mulig. Ulempen er høyere forbruk og kortere serviceintervaller. Diesel passer til større effektklasser. Motorene går saktere, varer lenger og bruker mindre drivstoff per kilowattime. Propan og naturgass har lavere partikkelutslipp og demper luktproblematikk. De krever imidlertid trykktanker og andre sikkerhetstiltak.
Miljøavtrykket varierer. Diesel slipper ut mer NOx, bensin fordamper lett og gir høyere hydrokarbonutslipp, mens gass totalt sett har lavere CO₂-fotavtrykk. Uansett valg må eksos ledes trygt bort, og en karbonmonoksiddetektor inne i huset er like selvsagt som røykvarsler når man bruker forbrenningsmotorer.
Plassering, støy og nabolag
Et åpent dieselaggregat kan måle rundt 90 desibel én meter fra kabinettet – nivået til en motorsag. Selv kapslede «silent»-modeller ligger typisk rundt 70 desibel, sammenlignbart med en støvsuger. Kommunale forskrifter setter grenser for vedvarende støy, særlig nattestid. Derfor bør enheten plasseres i lydisolerende kasser eller bak en støyskjerm av kryssfiner og mineralull.
Garasjen virker fristende, men eksos i lukkede rom gir stor CO-fare. En løsning er å plassere aggregatet ute på et betongfundament under et lite takutspring, med gnistfanger på eksosrøret og god avstand til ventilasjonsinntak. Vibrasjonsdempere under fotfestene hindrer resonans som ellers forplanter seg gjennom grunnmuren.
Tilkobling til husets elanlegg og lover som gjelder
Så snart aggregatet kobles fast til husets fordeling, faller installasjonen inn under Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Det betyr at arbeidet må utføres av en registrert installatør som leverer samsvarserklæring. Overgangsbryteren – manuelt betjent eller helautomatisk – sørger for at boligen aldri er koblet til både nett og aggregat samtidig. I tillegg må installatøren dokumentere jordingsforhold, overspenningsvern og selektivitet i vern-rekken.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler å testkjøre anlegget minst en gang i året. Under en slik øvelse kobles huset over på aggregat, lastene sjekkes og drivstoffkvaliteten kontrolleres. På den måten oppdager man småfeil mens de fortsatt er billige å rette.
Kostnadsbilde sammenlignet med andre beredskapsløsninger
En bærbar bensinmodell på to kilowatt koster noen tusenlapper. En kapslet diesel på seks kilowatt med automatisk start koster gjerne ti ganger så mye, pluss elektriker, kabler og tank. I tillegg kommer service, olje, filtre og drivstoff som må roteres for å unngå kondens og bakterievekst.
Solcelleanlegg med batterilager har høyere startpris, men gir daglig nytte ved at egen produksjon kan lagres til kveldsbruk. For byhus der strømbrudd sjelden varer mer enn et par timer, dekker batterier ofte behovet uten eksos og støy. På landet, der brudd kan vare et døgn eller mer, holder batteriet lysene på, mens et aggregat tar over når lagret energi er brukt opp.
Erfaringer med «Kan du drive huset med et strømaggregat»
«Vi bor utenfor Bergen, og strømbrudd om vinteren er ikke uvanlig. Etter noen kalde netter uten varme bestemte jeg meg for å kjøpe en AL-KO 3500-C. Den gir mer enn nok kraft til kjøleskap, fryser og varmepumpe. Lyden er ikke så ille som jeg hadde trodd, og den har startet hver gang jeg har trengt den. Aggregatet står ute under tak og har tålt både regn og vind.»
— Morten
«Jeg trengte egentlig bare noe lite og enkelt for hytta, og valgte et bensindrevet aggregat på 2,8 kW. Det har fungert greit til kaffetrakter, lys og en liten ovn. Forbruket er lavere enn jeg trodde, og det har vært kjekt å ha når vi får besøk og trenger litt ekstra strøm. Lurt å sjekke oljen jevnlig, det glemte jeg første gangen.»
— Ragnhild
«Jeg installerte PELA 542073 i garasjen etter en høst der vi mistet strømmen tre ganger på under en måned. Med automatisk overgang kobles huset sømløst over. Har valgt å bruke den mest til fryser, vannpumpe og noen lamper. Alt i alt en trygghet å vite at den står klar. Testkjører hver tredje måned, og så langt har den fungert uten problemer.»
— Eirik
Vedlikehold og levetid
Motorolje bør skiftes etter 100–250 timer, avhengig av modell og belastning. Luftrenser og drivstoffilter byttes samtidig. Et aggregat som får service i tide og kjøres ved riktig temperatur kan levere mellom 1 500 og 3 000 driftstimer før større overhaling. Ironisk nok dør mange aggregater av inaktivitet: gammel bensin danner harpiks, diesel får dieseldyr, og batteriet til den elektriske starten går tomt. Å kjøre en times lasttest hvert halvår forlenger livet mer enn de fleste tror.
Kan alle forsikringer dekke risikoen?
De fleste husforsikringer dekker skade forårsaket av nødstrømsanlegg så lenge installasjonen følger gjeldende regelverk. Dersom en selvbygget løsning uten samsvarserklæring forårsaker brann eller overspenning, kan selskapet avslå erstatning. Lagre derfor alltid kvitteringer, installatørens dokumentasjon og bilder av ferdig anlegg i en skytjeneste. Ved en eventuell tvist er slik dokumentasjon gull verdt.
Hvilke scenarier taler for og imot å investere?
Bor du i spredtbygd strøk der trær ofte legger seg over linjene om høsten, gir et aggregat trygghet for vannforsyning, fryser og varmepumpe. Har du fjøs med sirkulasjonspumper eller inkubatorer for kyllinger, kan manglende strøm bli kritisk i løpet av timer. I en blokk i sentrum prioriteres reparasjon av nettet raskt, og man har ofte steder å gå om strømmen skulle bli borte. Der er et lite bærbart aggregat eller et batterisett til mobil og modem kanskje tilstrekkelig.
Fremtiden: stillere generatorer og strengere krav
EU-kravene til avgassutslipp blir strengere gjennom Stage V-regelverket. Det betyr partikkelfiltre, katalysatorer og mer avansert elektronisk innsprøytning, men også høyere anskaffelseskost. Samtidig utvikler bransjen hybridaggregater der en liten batteribank tar raske lastendringer, slik at motoren kan gå jevnt og dermed mer stillegående. Pilotprosjekter med hydrogen som drivstoff finnes allerede, men ligger foreløpig utenfor økonomisk rekkevidde for privatmarkedet.