Sovesofaen har en spesiell plass i mange norske hjem. Den er en kameleon i stua som hver morgen later som om den bare er en vanlig sitteplass, før den om kvelden foldes ut til et sted der kroppen skal få hvile. Kombinasjonen av møbel og seng gjør den uvurderlig i små leiligheter, hytter og studentkollektiv, men også i større boliger der man ønsker å gi gjester en seng uten å fylle et ekstra rom med en fullverdig dobbeltseng.
Likevel er det ingen hemmelighet at en sovesofa kan føles mindre innbydende enn en ordinær seng. Det knirker kanskje litt i leddene, midtskjøten gjør seg påminnet, madrassen er tynnere enn ønsket og stoffet under ryggen kan minne om en dårlig liggeunderlagstur. Heldigvis finnes det gjennomtenkte grep som kan løfte komforten flere hakk, uten at du må bytte ut møbelet.
I denne artikkelen går vi grundig, men jordnært, til verks for å vise hvordan du gjør sovesofaen om til et sted man faktisk gleder seg til å legge seg. Vi henter eksempler fra hverdagsliv, faglige anbefalinger fra fysioterapeuter og møbeltapetserere, samt egne erfaringer fra trange hybelkroker og gjesterom som plutselig skulle huse besteforeldre med vonde rygger. Målet er å gi deg praktiske råd som låter like selvsagte som de er nyttige, og som bevarer sofaens allsidighet.
Start med grunnmuren – forstå konstruksjonen din
Før du i det hele tatt kjøper ekstra madrass eller nytt sengetøy, lønner det seg å se på mekanikken som skjuler seg bak sitteputene. Noen sovesofaer er bygget på en metallramme med tynn springfjærmadrass, andre har trebasert understell og løse skumputer som låses sammen når de legges flatt. Hvor i konstruksjonen oppstår ujevnhetene? Er det midtringen i rammen som stikker opp, eller er det det sammenleggbare hengslet? Ved å ta av sofatrekket og kikke på rammeverket ser du straks hvor støttematerialer kan plasseres. En smal kryssfinerplate limt inn under det svakeste leddet eliminerer ofte den verste gyngingen. Oppdager du synlige sprekker i metallbøylen, bør du ikke nøle med å få den sveist eller byttet – sikkerhet går foran alt.
Mange moderne modeller har lamellbunn omtrent som i en vanlig seng, men de fleste lamellene er laget for å tåle sitting snarere enn liggende belastning i åtte timer. Et kjent triks blant møbelsnekkere er å etterstramme lamellstripene med ekstra skruer eller bytte dem med mer fleksibelt fjærtre. Det høres kanskje ambisiøst ut, men en ettermiddag med drillen kan gi deg en base som holder mye lenger.
Les vår omfattende sammenligning av de beste sovesofa!
Madrassforsterkeren – hvorfor en overmadrass ofte løser mer enn du tror
Den beste investeringen du kan gjøre for en hard eller ujevn sovesofa er en egen overmadrass. Mens sofaen i seg selv gjerne har en maksimal tykkelse på fem–seks centimeter skum, gir en overmadrass på ytterligere fem til syv centimeter et ettergivende, jevnt lag som fjerner følelsen av skjøter og spiler. Velger du en variant med minneskum, former den seg etter kroppen og reduserer trykkpunktene mot hofter og skuldre. For de som blir varme om natten kan en latexbasert topp føles luftigere.
Det viktigste er å sjekke at overmadrassen har avtagbart trekk som tåler vask. Sofaen blir utsatt for kaffesprut, smuler og alt som hører daglig bruk til, og en skånsom 60-graders vask er gull verdt. Noen frykter at en tykk topp gjør det umulig å slå sammen sofaen igjen, men de fleste overmadrasser kan rulles sammen og oppbevares i et skap eller under rammer når sofaen er i «dagmodus». Alternativt kan du velge en tynnere, todelt topp som brettes i to og ligger som ryggstø når sofaen er lukket.
Legg lag på lag – sengetøyets hemmelige rolle
Nordmenn flest forbinder komfort med tykk dyne og mykt putetrekk, men på en sovesofa er selve lakenet vel så avgjørende. Et formsydd stretchlaken lager et jevnt strukket plan som låser overmadrassen til sofaens madrass, slik at lagene ikke glir fra hverandre når du snur deg. Bomullssateng føles kjølig om sommeren, mens en litt tyngre flanell kan gi lunhet når kuldegradene kryper nedover på termometeret. Om du bruker sofaen hyppig er et ekstra vanntett men pustende beskyttelsesunderlag smart. Det hindrer støv, smuss og svette i å trenge inn i sofaens egen madrass, noe som ellers kan korte ned levetiden betraktelig.
Når det gjelder dyner og puter, er det fort gjort å tenke at «det holder med det vi har i skapet». Men husk at sofaen ofte ligger nærmere gulvet enn en seng, og trekk fra vinduer eller verandadører presser kulden ned mot gulvnivå. En litt tykkere dyne sørger for at den som sover ikke våkner av gåsehud klokken fire. Det er samtidig lurt å tilby et par putealternativer: én fast og én bløtere. Da kan hver gjest justere støtte til nakken og unngå stivhet neste dag.
Temperatur, luft og lyd – det som skjer utenfor madrassen
Komfort handler ikke bare om hvor myk overflaten er. Dersom luften i rommet er tung, eller termostaten står for høyt, sover man dårlig uansett. Mange klager faktisk over sovesofaen, når problemet i realiteten er tørr luft om vinteren eller klam varme i juli. Et enkelt hygrometer koster mindre enn en pizza og kan avsløre om luftfuktigheten flyter rundt 40 prosent, som er optimalt for søvn. Er den lavere, kan en liten luftfukter gjøre underverker. Er den høyere, hjelper en avtrekksvifte eller lavere romtemperatur.
Støynivå er en annen faktor. Sovesofaen står ofte i stua – altså nær kjøleskap, datamaskiner, rutere og annet som summer svakt hele natten. Å koble fra unødvendige apparater eller flytte kjøleskapet litt fra veggen kan redusere brummet som ellers vibrerer gjennom gulvet og opp til madrassen. Glem heller ikke lysforurensning: lamper fra gangen eller standby-dioder på TV-en bør slukkes helt.
Vurder støtte til korsryggen – små detaljer for store forskjeller
Selv verdens tykkeste overmadrass kan ikke kompensere for en ferdig utformet metallstang som treffer midt på korsryggen. Dersom du kjenner at det oppstår et markant trykk mot ryggraden når du ligger på sofaen, prøv dette: Finn et middels fast skumrør eller en sammenrullet fleeceplaid og plasser det akkurat der sofaen bøyer seg. Når du legger overmadrassen og lakenet oppå, vil stoffrullen fylle hulrommet og gi en tilnærmet glatt overflate. Det samme trikset fungerer mellom to putesegmenter som ikke møtes helt i plan. Det tar fem minutter å rigge til, men ryggen vil takke deg i lang tid.
La sofaen hvile – hvorfor jevnlig vedlikehold betyr alt
En sovesofa slites av at vi både sitter og sover på den. Derfor fortjener den vedlikehold omtrent som en seng og en stol til sammen. Én gang i måneden kan du støvsuge madrassen med møbelmunnstykket for å fjerne støvmidd og hudrester. Roter putene på samme måte som man vender en madrass, så skummet ikke komprimeres ujevnt. Dersom du har avtagbart trekk, bør det vaskes to–tre ganger i året. Vent med å sette trekket på igjen til det er helt tørt, slik at du unngår mugg mellom tekstillagene.
Smøremiddel er ikke bare for sykkelkjeder; et par dråper silikonspray i hengslene gjør at sofaen kan slåes inn og ut lydløst og legger mindre press på skruene. Til slutt er det smart å inspisere alle synlige skruer. De løsner gradvis når man setter seg ned med tyngde, og en liten etterstramming med skrutrekker forhindrer knirk som ellers kunne forveksles med et orkester av sirisser.
Når gjestene skal sove – en liten sosialogisk digresjon
Komfort har også en psykologisk side. Det handler om følelsen av å være velkommen. Setter du frem rent sengetøy, en liten flaske vann, kanskje til og med en nattbordslampe på et sidebord, vil gjesten slappe av langt raskere. Det er nesten magisk hvor mye ro det gir å få vite hvor lyset slås av, hvor toalettet er og at man kan låse romdøren. I kollektivet der jeg bodde i Bergen delte vi på en sovesofa i stuen. Den sto rett ved et stort vindu mot Nøstet. Når jeg hadde nattevakter på sykehuset, sov en av de andre studentene på den. Før jeg dro, la jeg alltid en tykk nattmaske og et par ørepropper på armlenet. Tilbakemeldingene var entydige: Selv om madrassen ikke var hotellstandard, føltes det som et lite hotell fordi ritualet var gjennomtenkt.
Oppgradering på budsjett – kreative løsninger som faktisk virker
Ikke alle har anledning til å punge ut for dyre memory-skum-topper eller spesialkonstruerte lameller. Da gjelder det å være oppfinnsom. En billig, men ofte effektiv, løsning er å bruke et ekstra lag med sammenleggbare treningsmatter under madrassen. De jevner ut kantene og gir et fjærende mottrykk. Et annet grep er å sy et eget trekk til en vanlig skummadrass fra IKEA, kutte den til riktig bredde og rulle den sammen i en vakker linstropp når den ikke er i bruk. Skummadrassen varer gjerne lenger enn selve sofaen.
For dem som bor i mikroleilighet kan det virke håpløst å lagre ekstra madrassdeler. Da kan vakuumposer være redningen. Sug luften ut med støvsugeren, og du får et flatpakket volum som sklir under sofaen eller opp på klesskapet. Vakuumposer beskytter dessuten mot midd og løst støv.
Tilpasning for ulike kropper – barn, eldre og de med vond rygg
En og samme løsning passer sjelden alle. Barn kan sove på relativt faste underlag, men de ruller også mye om natten. Sørg for at de ikke kan falle ned fra sovesofaen, spesielt hvis den er høyere enn en vanlig seng. En enkel pute eller sammenrullet dyne langs kanten kan fungere som «barrikade». Eldre personer, derimot, trenger jevn elastisitet og støtte. Her betaler det seg å investere i en litt høyere overmadrass som er enkel å reise seg opp fra. Hvis det er vanskelig å få begge bena ned på gulvet når man skal opp, kan en lav stol eller en liten krakk fungere som mellomlanding.
Folk med ryggplager bør få velge liggestilling. Dersom sofaens bredde er begrenset, kan en kjernefast pute under knærne gi avlastning. En tynn støttepute i korsryggen kan utgjøre forskjellen mellom smerte og behag. Husk at materialer som former seg etter varmen fra kroppen kan ta ti–femten minutter å gi full effekt, så vær tålmodig de første kveldene.